top of page
Search

Å samarbeide mellom skolene i fylket

De fleste tekstene jeg skriver på denne siden er rettet mot lærere. Denne teksten, har imidlertid en helt annen målgruppe, nemlig ledelsen i skoleseksjonen i fylket. Dette er ikke noe som kan gjennomføres av en enkelt lærer eller rektor, det må organiseres sentralt. Da håper jeg at noen i fylket leser dette, synes det er en god ide, og setter det ut i live.


Jeg har tidligere skrevet om dette emnet, men jeg tror såpass sterkt på ideen at jeg synes det er rart om den ikke skulle kunne gjennomføres.


Ideen i et nøtteskall

Hver skole får tildelt et tema i fellesfagene, de går så sammen i grupper og lager en plan for emnet neste år, lager presentasjoner og vurderingssituasjoner, og leverer inn alt sentralt, hvor det opprettes en felles databank.


Fordeler

  • Lærere får en stor database med ressurser til hvert emne

  • Lærere får diskutert de forskjellige emnene på en god måte

  • Man lærer hvordan de gjør det på andre skoler, det kan være nyttig informasoj

  • Lærere vil føle at fellesmøter er nyttige, siden dette er noe de konkret vil få glede av i fremtiden


Innvendinger

Det vil kanskje komme innvendinger om at dette vil kreve mer tid i en allerede travel hverdag for lærerene. Imidlertid er det motsatte tilfelle, ja, man bruker litt mer tid første året, men i framtidige år vil dette være tid som blir spart. Samtidig må dette regnes som fagutvikling, siden man tross alt diskuterer med sine kolleger hvordan et tema skal gjennomføres. Noen vil kanskje tolke dette som et krav om mer ensretting i skolen, men det må påpekes at hva som blir utviklet skal være frivillig å bruke.




Ved at hver skole setter av noen timer om våren, får man så mye igjen neste år. Jeg kan også legge til at dette også er mulig å gjennomføre i større kommuner, der er det også mulig å samarbeide om alle fag.




Gjennomføring


Høsten: Fylkeskommunen fordeler oppgaver til alle skolene. Skole A får emne 1, Skole B får emne 2, osv. Dersom det er flere skoler enn tema, kan man la noen skoler slippe et fag det året.


November: Informer lærerne om prosjektet i november. Forklar av dette er noe som vil spare dem mye neste skoleår. Fortell hvilke emner skolen har blitt tildelt, slik at de allerede nå kan begynne å tenke på ideer.


Januar/ februar: Etter at lærerne har satt karakterer, har de litt bedre tid til å begynne å planlegge. Ideelt sett havner hver lærer bare i en gruppe. Lærerne møtes og diskuterer emnet. Hvordan kan man undervise elevene om temaet? Hvilke ressurser har de, hva kan de utvikle? Fordel oppgaver, noen kan lage et forslag til en plan, andre kan jobbe med å finne presentasjoner og vurderingsoppgaver.


Mars/ april: Lærerne møtes og presenterer hva de har laget. De skal da ha:

  1. En mulig plan en lærer kan bruke. Hva gjør de i økt 1, økt 2, osv.

  2. Presentasjoner og oppgaver.

  3. Vurderingssituasjoner

  4. Andre opplegg som kan brukes i emnet.

  5. Tips om ressurser.


Mai/ juni: Lærerne samler alt de har laget til emnet og sender inn sentralt.


Juni: Ansatt i skoleseksjonen på fylket samler alt de har fått inn i en stor database som de så gjør tilgjengelig for lærerne. Dette kan være så enkelt som å opprette en gruppe på Teams, hvor alt legges inn.


Neste år: Fylket tildeler nye emner til skolene. Det kan være så enkelt som at man flytter dem ett tall, for eksempel skolen som jobbet med emne 4 skal nå se på emne 5. Man gjør det samme året etter, bare at nå kan skolene se på det eksisterende materialet, og legge til eller omarbeide. For mange skoler vil dette bare kreve ett enkelt møte, siden materialet som allerede ligger inne vil være godt nok.



Oppgaver

  1. Hvor mye tid bør man bruke på emnet?

  2. Lag et forslag til en plan for timene.

  3. Hvilke vurderinger, om noen, bør man ha?

  4. Lag eller finn presentasjoner og oppgaver.



Forslag til inndeling av emner


OBS: Mine fag er norsk og historie, så det er viktig at man ser på emneinndelingen i de andre fagene før man eventuelt setter dette ut i live. Forhør med faglærere.


Historie VG2

  1. Introduksjon til historie

  2. De tidlige sivilisasjoner

  3. Hellas

  4. Roma

  5. Middelalder

  6. Norsk middelalder

  7. Renessanse og oppdagelsenes tidsalder

  8. Reformasjonen

  9. Norge i dansketiden


Historie VG3

  1. Tiden fra opplysningstiden til 1814 (minus den industrielle revolusjon)

  2. Den industrielle revolusjonen

  3. 1815-1913, inkludert nyimperialismen

  4. Norge 1814- 1905

  5. Første verdenskrig og den russiske revolusjonen

  6. Mellomkrigstid

  7. Norge 1905- 1940

  8. Andre verdenskrig (verden og Norge)

  9. Etterkrigstiden i verden

  10. Etterkrigstiden i Norge


Geografi

  1. Bærekraftig utvikling

  2. Jordas oppbygning

  3. Landformer i Norge

  4. Klima og klimaendringer

  5. Ressurser

  6. Befolkning

  7. Migrasjon


Samfunnsfag

  1. Norsk kultur, kulturendringer og rasisme

  2. Ulikhet og utenforskap

  3. Demokrati og valg

  4. Nærings- og arbeidsliv

  5. FN og det globale samfunnet

  6. Identitet og likestilling


Naturfag

  1. Bærekrafti utvikling

  2. Kjemi

  3. Karbonkjemi

  4. Næringsstoffer

  5. Helse

  6. Radioaktivitet

  7. Bølger

  8. DNA og arv

  9. Bioteknologi


Norsk VG1

  1. Norsk språk

  2. Språkmøter

  3. Samisk

  4. Lyrikk

  5. Episk diktning

  6. Sakprosa

  7. Muntlige ferdigheter

  8. Fagartikkel

  9. Kulturmøter

  10. Romanlesning



Norsk VG2

  1. Norrønt språk og litteratur

  2. 1800- og 1900- tallets språkdebatt

  3. Renessansen

  4. Barokken

  5. Opplysningstiden

  6. Romantikken

  7. Essayskriving

  8. Heldagsprøver

  9. Sidemål (for alle tre trinn)

  10. Retorikk


Norsk VG3

  1. Realismen på 1800-tallet

  2. Tidlig modernisme og nyromantikk

  3. Nyrealismen

  4. Talespråk

  5. Språk og identitet

  6. Etterkrigslitteraturen (1945-80)

  7. Etterkrigslitteraturen (1980-2000)

  8. Samtidslitteraturen (2000-)

  9. Retorikk

  10. Essayskriving

Comments

bottom of page