Om dem som deler, og den manglende responsen fra skolen
Dette er en post som jeg har tenkt mye på, men aldri hatt mot til å skrive. Den første innvending jeg har hatt er at leserne kan oppfatte dette som et ønske om skryt. Det er det ikke. Dette er for å skrive om de aktive at delere og ildsjeler i den norske skolen ikke deler på grunn av ledelsen, men på tross av ledelsen.
Jeg har snakket med flere av dem som deler opplegg på nett. Det er lærere som deler aktivt, enten på egne sider eller som organiserer samarbeid på nett. Det er folk som gjør en kjempeinnsats for andre lærere og elever.
Jeg håper ikke dette oppfattes som illojalt mot arbeidsgiver, men siden jeg ikke nevner arbeidsgiver på disse sidene, bør det forhåpentlig gå fint.
I 2018 begynte jeg på det prosjektet som etterhvert skulle føre til en delingsmappe for som etterhvert skulle ha opp mot 2000 lærere. Under pandemien ble jeg omtalt på NDLAs sider, og de intervjuet meg også. Senere ble jeg engasjert i Addito, før jeg laget min egen side (den du besøker nå). Jeg har også blitt intervjuet ved flere anledninger. Imidletrtid oppdaget jeg at det var to verdener, på internett kunne jeg være kjent i grupper som den som delte, men på skolen var dette totalt ukjent. Noen kollegaer har vært interessert. Noen har til og med sendt meg opplegg eller støtte til drift av siden. Ellers har det vært lite.
Søk opp de mest aktive delerene på internett, og spør dem om ledelsen på skolen har anerkjent dette. Har de brukt delerne til å øke delingskulturen på skolen? I de fleste tilfeller er nok svaret nei. Du kan dele og dele, men dette blir så og si aldri lagt merke til av skolens ledelse eller i administrasjonen på fylket eller i kommunen.
Det er ikke snakk om å gi blomster eller skryt, det handler om å se at noen har vilje og ønsker om å gjøre noe mer. Kall inn ildsjelen til møte og spør om hva de skal gjøre for å ender delingskulturen på skolen.
Det er lærere som gjør et tosifret antall årsverk hvert år. Det er lærere som legger ut opplegg som andre kan laste ned og dele ut til sine elever. Tusen lærere kan spare en prosent av arbeidstiden på å bruke hva ildsjeler har produsert.
Det betyr, kjære ildsjel, dersom du ønsker dele opplegg på internett, eller organisere samarbeid på nett, vit at du mest sannsynlig ikke vil få så mye respons fra skolen hvor du jobber. Erfaringene fra de jeg har snakket med forteller det samme, det er lite interesse. Jeg kjenner personer som er kjent blant tusener av lærere på nett. men som lever anonyme arbeidsliv på egne skoler. Det er selvsagt kjipt, men det er kanskje slik den norske skolekulturen har utviklet seg.
Selvsagt gjør disse ildsjelene noe som de ikke har blitt bedt om. Det er ingen krav om å laste opp på nett. Det er kanskje ønske om at man skal dele internt på skoler, men som regel aldri på nett. Skolen har kanskje ingen plikt til å gjøre noe. Likevel er det så dumt at man ikke har sett hvilke muligheter dette gir. Et opplasting kan spare lærere for hundrevis av forberedelsestimer.
Det kan være langt mellom ildsjelene i norsk skole, og jeg vil tippe at det er mellom 100 og 500 lærere i den norske skolen som deler mye på nett, de fleste trolig uten noen som helst oppfordring fra skolen. Tenk hvor mange som kunne delt om skolen faktisk hadde tatt imot ildsjelene med åpne armer? Selvsagt er også problemet at disse ildsjelene dukker opp på tilfeldige skoler. En skoleledelse kan ikke vite om de får en ildsjel i fanget eller ikke. Derfor er det også så viktig å vite hva man skal gjøre når det en gang skjer.
Ildsjelene i skolen er elefanten i rommet. Skoleledere, både på skolene og på kommunehuset velger å late som om disse ildsjelene ikke eksisterer. Det er på tide at dette endres.