top of page
Search
  • Writer's pictureKjetil Hope

Om arbeidshefter

Enkelte som har besøkt denne nettsiden tidligere har kanskje fått med seg at jeg liker hefter. Jeg har laget hefter til Ibsen, til sagalitteraturen, historie, norsk som andrespråk og sikkert noe jeg har glemt nå. I denne teksten har jeg planer om å argumenter for tre påstander:

  1. Hefter er bedre enn nettoppgaver.

  2. Hefter er langt billigere en nettbrett

  3. Skolen kan spare millioner om bare en person med myndighet i et fylke eller en kommune hadde begynt å bevilge penger mer fornuftig.


Jeg vet at elevene har fått PCer nå, at barna på lavere trinn har fått tildelt nettbrett, og dette er absolutt ikke et argument mot å denne ordningen. Hva som er fornuftig bruk av skjerm i skolen overlater jeg til andre å debatter. Imidlertid mener jeg elevene bør ha et alternativ til skolen


Forslaget mitt, vil jeg hevde, koster imidlertid veldig lite sammenlignet med hva man får igjen i form av læring. Det offentlige, enten det er fylker eller kommuner bør sette av midler til å utvikle arbeidshefter som elevene får utdelt sammen med lærebøkene. De trenger ikke være store, hvert hefte trenger ikke dekke mer enn ett tema.


 Fordelen er, for det første, at de alltid vil vite hva de må lese før en prøve. Har de prøve i celler i naturfag, så kan de kikke i heftet om celler, de kan svare på spørsmålene, og de kan lese gjennom sine egne svar før prøver. Heftet dekker alle spørsmål på prøven, er har de fylt ut alt (og lest gjennom godt), bør de være godt forberedt.


For det andre gjør dette arbeidet til læreren langt enklere. Læreren kan snakke om tema, og deretter be dem åpne lærebok og hefte. Du trenger ikke lage nye spennende oppgaver, be dem bare jobbe videre fra hvor de har kommet sist. tDer ligger spørsmålene de kan jobbe med, og de trenger verken mobil eller PC for å finne svarene. Selvsagt vil man kunne tillate dem å bruke internett for å finne noen svar, men i utgangspunktet er dette en mulighet til å jobbe med blyant, bok og papir.


For det tredje er dette en mulighet unna alle KI-genererte svar. De kan kanskje sjekke med prateroboter, men de kan ikke klippe og lime. For lærere som er lei lekser som blir besvart av en kunstig intelligens er dette gull verdt.


Det burde vært arbeidshefter i alle fag. Ikke bare burde elevene fått utdelt en lesebok, de burde også fått en bok til å svare på spørsmål, trekke streker mellom begreper og forklaring, jobbet med oppgaver som ville fått dem til å huske stoffet.


De leser i læreboken, og skriver inn svar på spørsmål, fyller inn ord, setter streker mellom begrep og forklaring. Alle fag burde hatt hefter som elevene fikk utdelt sammen med læreboken. Problemet er at det ikke er realistisk med dagens finansiering. En lærebok koster som regel et sted mellom 500 og 1000 i dag, og de skal kanskje vare i ti år. Et arbeidshefte koster kanskje halvparten, men, siden den raskt fylles med tekst, vil vare ett år. For å ta eksempler fra mitt fag, Intertekst koster 879 kroner, arbeidsheftet Nynorsk som sidemål koster 445 (pr 7/3-24). Leseboken kan man kanskje ha i ti år, skriveboken må kjøpes inn igjen førstkommende august. Det sier seg selv at dette ikke er aktuelt pr dags dato, og mange fag har heller ikke slike hefter til salgt.


Dette var også en av grunnene til at jeg har laget arbeidshefter på denne siden. Du kan finne aktivitetshefter i historie, arbeidshefter om Ibsens verker, sagalitteratur og norsk som andrespråk. Er det like gode som hva forlagene har produsert? På ingen måte, men de er gratis. Og noen av dem, (hovedsakelig nynorskheftene), skal være tilstrekkelige til å holde elevene opptatt noen måneder.


Likevel er det begrenset med hva jeg har tid til, jeg jobber fulltid med skole, og forsøker å prioritere oppgaver til mine fag. Det er imidlertid her kommunene og fylkene kan gjøre en innsats. Det hadde ikke krevd mye å sette av midler til at noen kunne laget hefter, som andre senere kunne utvidet og forbedret.


Noen vil kanskje påpeke at de allerede har gjort dette, og henviser til NDLA. Problemet er imidlertid at NDLA, og andre offentlig støttede organisasjoner har hatt år på å lage noe lignende, og de har valgt å ikke gjøre det. Derimot har de sendt millioner av skattebetalernes penger til sine egne bedrifter. NDLA kommer ikke til å gjøre noe slikt, hvis de ville, kunne de gjort det for lenge siden. Andre foreninger bruker også hundretusener på å lage digitale spill, som gir oppslag og priser, men lite læring pr krone.


Det krever ikke store summer for å utvikle egne arbeidshefter, det er derimot noe som gir veldig mye læring pr krone investert. Hvor mange timer hadde man trengt til å lage et hefte til antikkens Hellas i Historie, til Islam i religionsfaget eller til DNA for naturfag? Det hadde ikke krevd mye.


Og til dere som mistenker at jeg skriver dette for å selv motta penger for å lage hefter, så har jeg allerede laget hefter for mine fag, og disse eventuelle pengene blir det lærere med andre fag enn mine som vil motta. Jeg har gjort det jeg kan gjøre, men det er veldig lite i den store sammenhengen. Her må noen med tilgang på pengsekk innse at lite penger kan gjøre mye for skolen.


Men dette krever at noen med makt i skole-Norge tar inititativ. Noen kan bevilge en promille av hva det offentlige gir til NDLA, og gi noe til de som kan skape noe de norske elevene kan få bruk for.

698 views0 comments

Recent Posts

See All

Comments


bottom of page