Skolens problemer
Jeg har jobbet i skolen i noen år og observert hva som fungerer, og hva som er problematisk. Det er mye positivt med den norske skolen, men det er alltid forbedringspotensiale. Her er noen områder som jeg synes skolen kan forbedres.
Det må imidlertid legges til at jeg har jobbet på flere skoler, blant annet hadde jeg en periode en rekke vikariater, så dette er ikke kritikk som rammer alle skoler. Dette er ikke nødvendigvis en kritikk av den skolen hvor jeg jobber nå.
Brukerne har ingen påvirkning på valg av programmer Dette er noe av det som skaper størst problemer i skoleverket. Utviklere trenger ikke lage programmer som lærere skal like, de må lage programmer som byråkrater tror at lærere vil like. Dette gjør at lærere ikke får de verktøyene de trenger, siden de i de fleste tilfeller har små muligheter til å påvirke systemet. Det er også få ønsker fra ledelsen i kommuner og fylkeskommuner om å motta tilbakemeldinger på brukerverktøy, og dette skaper igjen en dårligere skole.
Skolestrukturen gjør endringer vanskelig Jeg har tidligere skrevet om dette, siden jeg ser at dette er et problem som gjør skolen dårligere. Det er få muligheter til å ta initiativ til noe, blant annet fordi det er i mange tilfeller krever en byråkratisk vei til å gjennomføre noe som helst. Les mer her.
Det er lite interesse av å hente impulser fra nyansatte Hvert år starter nye ansatte på skolene, og disse har ofte egne erfaringer som kan være nyttig for den nye skolen å hente inn. Hvordan hindre at elevene får fem prøver på samme uke? Hvilke aktiviteter kan man gjennomføre i adventstiden? Hvordan gjøre de siste dagene i juni både spennende og lærerike? Det er mulig at det nettopp er ansatt lærere som har gode erfaringer fra tidligere arbeidsplasser, men min erfaring er at denne kunnskapen så og si aldri etterspørres. Samtidig er de nyutdannede en viktig kilde til nye pedagogiske metoder. Under studiet har de lært mye, som kanskje de mer erfarne lærerne aldri har hørt om. Heller ikke disse, etter min erfaring, får delt mye av sin kunnskap. Ved at skolene, både medarbeidere eller ledelse, viser manglende interesse for de nyansattes erfaringer, blir skolen dårligere.
Lite interesse for lærernes kompetanse I skolen er det mennesker som har skrevet bøker. Det er mennesker med doktorgrad, det er mennesker som har skrevet bøker, som har spesialekspertise. Det er mennesker som kan et tema veldig godt. Hva gjør skolen for å utnytte deres kompetanse? Basert på min erfaring, veldig lite. Det slår meg her også at den konsulentvirksomheten som ofte brukes, hvor man trenger friske øyne til å betrakte organisasjonen, kunne vært unngått om man faktisk snakket med de nyansatte. De ser på organisasjonen med friske øyne. De ser hva som er problemet, og de kan komme med forslag til endringer. Samtidig er det heller ikke til å stikke under stol at også lærerne som har jobbet på denne skolen også sitter på enorme ressurser, i form av kunnskap fra de ansatte. Hvor mange av dem har ikke master i eller hovedfag i pedagogikk, de har studert ulike undervisningsmetoder, de er kanskje en av eksperter på ett tema innen skolens virksomhet. Hvor ofte blir de spurt om å dele sin kunnskap? Sjelden, slik jeg oppfatter det.
Manglende delingskultur Dette er noe som varierer fra skole til skole, fra avdeling til avdeling, men det er noen lærere som jobber tett i team, og sammen utvikler både undervisningsopplegg og planer, mens andre jobber helt alene. Likevel er det mange lærere som har liten kontakt med andre kolleger når de legger planer for undervisningen. Det er muligheter for langt mer samarbeid både innad, og mellom skoler. Mye dobbeltarbeid blir gjort i skolene i dag, arbeidsark, presentasjoner og prøver blir utviklet for en enkelt klasse, og deretter glemt i en mappe på en lærer-PC. Dette tvinger igjen lærere til å produsere det samme materialet, når man heller kunne hjulpet hverandre. Som jeg tidligere har skrevet på min andre blogg, dette er ikke lærernes feil, men det skyldes at ledelsen, både på skoler og i kommune- og fylkesadministrasjonen, ikke har tatt ansvar.