Jeg har sett den kunstige intelligens inntog i den norske skolen, og har også fulgt med på debatten som har rast i media og på nett. Imidlertid var det nå nylig jeg innså det egentlige problemet, det vil ikke være noen som tar ansvar.
.
La meg først påpeke at det selvsagt finnes løsninger, men slik jeg ser det er det i praksis bare noen få som faktisk vil løse problemet.
Elevene må skrive alle tekster på skolen. Man må eventuelt bytte om på timer for å få dette til å gå opp. Har de bare to timer norsk en dag, men skal skrive i fire, må det avtales med andre lærere om bytting av timer.
Skolen må enten utvikle egne nettsider, hvor man leverer tekster og besøker tillate nettsider, og alle andre programmer stenges.
Alternativt kan en skaffe egne PCer, kun beregnet til skriving, med eget nett og levering på minnepinne.
Slik jeg ser det finnes det ingen andre løsninger på problematikken rundt kunstig intellingens. Det vil ikke være mulig å følge ekstra nøye med, elevene kan åpne et lite vindu og det blir i praksis umulig å avsløre om man fått datamaskinen til å skrive oppgaven.
Imidlertid innså jeg nylig at ingenting vil bli gjort med dette problemet. Grunnen er at jeg leste ferdig en bok. Boken het The Economist Guide to Decision-Making, og jeg kan for lite om temaet til å vite om boken er god eller ei. Likevel gjorde boken meg oppmerksom på et problem som har hjemsøkt mange bedrifter gjennom årene, motstanden mot å tilpasse seg nye tider. Mange store konsern har gått under fordi tidene har endret seg, og man ikke ser at den nye tiden krever nye løsninger. Da slo det meg at det i praksis aldri vil komme løsninger for AI. Når private bedrifter, som er avhengige av å tilpasse seg markedet ikke klarer å møte fremtiden, hvordan skal da politikere og byråkrater, som ikke risikerer noe som helst ved kunstig intelligens, være i stand til det?
Jeg har nevnt et forslag over. Problemet med dette forslaget er at det ikke er gratis. Noe må vedtas, og penger må bevilges. Hvem skal ta regningen?
Statsråden og Stortinget trenger ikke ta ansvar, hen kan henvise til at skolene allerede har mottatt milliarder. Samtidig vil de påpeke at skolene selv må ta ansvar. I beste fall vil de kanskje utnevne et utvalg som vil se på tiltak om noen år.
Skoleeiere trenger ikke ta ansvar. De kan påpeke at de ikke har råd til tiltakene,, og ber heller lærerne ta en prat med elever som har skrevet litt for godt.
Tilslutt er det lærerene som må gjøre så godt de kan. Hver tekst som læreren mistenker er skapt av AI vil føre til merarbeid. Flere vil slutte. Flere elever vil stjele studieplassen fra andre som ikke jukset i skrivesituasjoner.
Vi vil ikke få en løsning på AI-problematikken så lenge det fortsatt finnes muligheter for å skyve ansvaret nedover. Det var ikke uten grunn at Brenna først avviste problematikken, deretter henviste til et utvalg som skulle se på problematikken. Det vil bare finnes løsninger som koster penger, men sjansen for at de som sitter på pengesekken finnet disse er minimal.
Problemet er ansvar. Det er for enkelt å sende ansvaret videre. Og det er alt for enkelt å gi ekstraarbeidet til lærerne.