80%- eksperten

Etter å ha tilbrakt x antall år i skolen, og hørt utallige foredrag om det meste, har jeg merket meg følgende om fagutvikling i skolen, foredragsholderne er ingen eksperter. De er flinke til å snakke, de er gode få tilhørerne engasjert, men dersom du skulle stille et fagspørsmål som krever henvisning til studier eller forskere, da vil som ofte få et blankt blikk tilbake. Foredragsholdere i det offentlige er i mange tilfeller det jeg vil kalle 80%-eksperter.

La oss tenke oss at jeg ikke visste noe som helst om andre verdenskrig, og jeg bestemte meg for å bruke en dag til å lese meg opp på temaet. Jeg ville lest leksikonartikler, se korte dokumentarer og satt meg inn i de viktigste hendelsene under krigen.

På slutten av denne dagen, hvor mye ville jeg ha lært, sammenlignet med den fremste eksperten på andre verdenskrig? Jeg vil påstå at jeg vil ha 50 % av kunnskapen til nevnte historiker. Det kan selvsagt virke mye, og jeg vil selvsagt ikke kjenne til alle små nyanser, alle forskjellige perspektiver og mindre viktige hendelser. Likevel vil jeg kjenne til det viktigste, årstall, land som var involvert, de viktigste slagene, sentrale personer. Hvis jeg skulle bruke to dager vil jeg fått 60% av kunnskapen til ekspertene, tre dager 65%, og så videre.

Imidlertid vil farten hvor jeg tar innpå autoritene sinke etterhvert hvor mye tid jeg bruker. Snart lærer jeg bare 1% mer for hver dag, og etter noen uker vil kunnskapsøkningen reduseres til under en prosent daglig.

En 80%- ekspert er en person som har brukt 2-3 måneder på å sette seg inn i et tema. De kan det viktigste om emnet, de kan uten problemer holde et foredrag på noen timer, og du kan til og med skrive en kort bok på opptil 150 sider hvor du omskriver andres forskning på temaet. Ikke minst, og det er det viktigste punktet, de kan få lekfolket til å tro at de er eksperter.

Å bli en 95+%-ekspert, derimot, krever mange år med studier, hvert år vil ikke øke kunnskapen din med så mange prosent.

2-3 måneder er nok til å bli en 80%-ekspert innen de fleste tema, men det er selvsagt ikke alle emner hvor det er mulig å skape en karriere på denne korte tiden. Innen den tiden kan du rekke å lese alle de store Ibsen- verkene, de viktigste biografiene og de mest siterte monografiene. Du har trolig kunnskap nok til å holde et dagseminar om Ibsen, og igjen skrive den enkle introduksjonsboken om forfatteren.

Nå ville selvsagt aldri dette blitt en mulig karrierevei innen litteraturfaget, siden de som hyrer inn foredragsholdere som regel ville krevd minst en mastergrad i emnet.

Imidlertid er det ikke slik innen mange fagfelter, og det åpner for 80%- eksperten. Det finnes fagfelt som er klart definert, som har sine studier, og hvor det ikke er noen tvil om hvem som er ekspert, og hvem som ikke er det. Noen andre er litt mer kompliserte. Hvem er ekspert på arbeidsmiljø i bedrifter? Hvem kan holde foredrag om motivasjon hos skoleelever? Hvem kan si noe om arbeidsglede? Når det ikke er et klart definert fag, med eksamener, med masteroppgaver, med professorater, så er det langt enklere for å 80%-eksperten å skape sin egen karriere ved å snakke til andre.

En pedagog kan for eksempel bruke noen måneder på å studere forskningen på elever som sliter i skolen, og deretter presentere denne forskningen i bøker og magasiner. Snart følger foredrag med femsifrede honorarer, hvor pedagogen bruker sin 80%- ekspertise til å gi tilhørerne en forenklet fremstilling av fagfeltet.

Selvsagt krever dette også en viss grad av karisma, og de manglende 20% kunnskap må dekkes over av humor, av anekdoter og en scenevanthet som forfører tilhørerne. Problemet, slik jeg ser det, er at flertallet av foredragsholderne innen det offentlige og i det private næringsliv, nettopp denne 80%- eksperten. Det hender selvsagt at man finner en virkelig ekspert nå og da, men disse er ikke i like stor grad i stand til å underholde tilhørerne, og de er ofte opptatt med forskning. Resultatet er at bedrifter og det offentlige kaster bort millioner på foredrag og seminarer som fremstår som eksperter for det utrente øret. Man kaster bort millioner i året på illusjonen om at man lærer noe.

Forskjellen mellom 80%- og 95%- ekspertene kommer også til syne når fagfeltet skal kompliseres. En virkelig ekspert vil forstå at enkelte emner ikke har de enkle svarene som tilhørerne ofte ønsker, og den ekte fagpersonen vil av og til svare litt mer utfyllende enn tilhørerne ønsker.

Hvorfor det har blitt slik kan man selvsagt diskutere. En forklaring er at jo mindre folk leser, jo mer imponerende blir det at noen har klart å skrive en bok. En bok har tradisjonelt vært et kjennetegn på kunnskap. Har du skrevet bok, er du en ekspert. Slik var det kanskje tidligere, men i vår tid er det mulig å utgi bøker på egenhånd, uten korrektur og fagfeller som vurderer manuskriptet. For mange er bøkene trolig et tapsprojekt, noe som selger svært lite, men som bare har ett mål, å sikre foredrag. Man må selge hundrevis av bøker for den summen man tjener på ett enkelt foredrag.

Ett annet fenomen jeg har merket meg de siste årene er bøker ofte har flere tema, hvor hvert kapittel har noen få sider. “100 ting du ikke visste om X”, “50 ting du må vite om Y”, og lignende. Forklaringen er selvsagt at det er enkelt å vite litt om 100 ting, det er langt vanskeligere å vite mye om ett tema. 80%-eksperten vil derfor også øke antallet kapitler og redusere antall ord i hvert av dem. Å gå for dypt i ett tema vil ikke være aktuelt, siden det er ikke er hv 80%-eksperten gjør.

80%-eksperten kan underholde, de kan skrive en helt fin introduksjonsbok om et tema, men de kan aldri gå i dybden. Det trenger de heller ikke, siden målet deres er å tjene penger på foredrag og seminarer, og da er det bare mulig å gå over det mest elementære.

Løsningen er selvsagt å være litt mer kritiske når en hyrer inn foredragsholder, og spørre seg selv om man virkelig trenger show når en burde hatt fagpåfyll. Men selvsagt kan man diskutere om det virkelig er det man ønsker, eller om dette er stort skuespill, hvor alle er enige om at det ikke er fag, det man driver med, men underholdning betalt av skattebetalere og aksjonærer.