Klassesett - hvordan skaffe mer relevant litteratur til elevene

Mange som jobber på skoler har sett dem, hyllene med de oransje boksene, fylt med klassesett av romaner og dramastykker. Mange av bøkene leses ikke lenger, de har gjerne gammelt språk, og de føles ikke lenger relevante for elevene. Samtidig, om noen elever skulle ønske å lese dem, er de som regel ikke tilgjengelige, siden det kan tenkes at en lærer vil få bruk for dem. Samtidig er et klassesett dyrt, og man kan ikke bare kjøpe opp 30 bøker til en klasse uten videre.

Dagens system med klassesett er utdatert, skaper uengasjerte elever og fyller skolene med kassevis av ulest litteratur.

Derfor foreslår jeg følgende: Hver fylkeskommune og kommune kjøper opp 30 eksemplarer av nye bøker og fordeler dem mellom skolene.

Er det 10 skoler i kommunen får hver skole altså 3 bøker hver. Disse bøkene kan elevene låne på vanlig måte. Er det fem skoler, får de 6 hver. Større kommuner kjøper imidlertid inn flere sett, slik at antallet bøker trolig vil være omtrent det samme.

Samtidig skal skolebibliotekarene i kommunen/ fylkeskommunen ha en felles liste over slike klassesett. Da kan man skrive seg opp, så blir alle bøkene reservert for en hel klasse. Selvsagt vil det være fornuftig å planlegge, å reservere tidlig, siden mange nok vil ønske de mest engasjerende bøkene, men til gjengjeld vil det bli mulig for en hel klasse å lese en helt fersk roman.

Slik systemet er nå, har man ofte et stort lager med bøker som ofte er utdaterte, som elevene ikke kan lese på egenhånd, og som kan stå i årevis i sin egen kasse uten å bli lest.

Samtidig kan en gruppe skolebibliotekarer og språklærere delta i en felleschat, hvor de diskuterer nye bøker og hva som bør kjøpes inn. Man kan også gjennomføre videomøter om ønskelig. Man kan gjerne gjennomføre avstemninger i slutten av skoleåret for hvilke bøker som vil være tilgjengelige i starten av det neste, eventuelt stemme i desember over bøker som skal kjøpes inn til starten i januar. Det gir bøker som lærerne ønsker at elevene skal lese, og det gir dem bøker som media skriver om der og da.

Fordelen med dette systemet er også at lærerne vil sette seg inn i den nye litteraturen som kommer ut, og de får også et sted å diskutere hvordan man vil lese bøkene med klassen.

Litteraturen er levende, men slik skolen praktiserer felleslesning, med bøker som ingen har åpnet på årevis, er det vanskelig å få elevene engasjert i lesning.