Jeg har de seneste årene reflektert over hvordan skolen fungerer, og mye er selvsagt bra, men det er også mye som enkelt kan forbedres. Derfor har jeg skrevet ned noen ideer som jeg tror kunnet gjort nettopp det.
Pr dags dato har jeg forsøkt å få kontakt med de nærmeste fylkeskommunene, men de svarer ikke på eposter. Jeg har sendt nye eposter og forsøkt å komme frem, men får fortsatt ikke svar. Om du skulle kjenne noen i utdanningsetaten i et fylke eller en kommune, send meg en melding.
Jeg legger ikke dette fordi jeg skal bli rik på prosjektet, men fordi jeg tror at dette er en mulighet til å gjøre skolehverdagen enklere både for lærere og elever, og fordi det vil være økonomisk lønnsomt for skoleeier. Jeg har ikke delt alt jeg har delt på denne siden fordi jeg vil tjene penger, jeg har delt fordi jeg tror at skolen med å ta noen få grep kan kan bli langt bedre.
Nedenfor kan du lese hva ideen går ut på.
Innholdsfortegnelse
Ideen i et nøtteskall
Det skal opprettes en organisasjon som støtter økonomisk lærere som har ideer til undervisningsopplegg de vil utvikle og dele gratis med skolen.
Dersom en lærer har en ide om et spill til bruk i undervisningen som vil ta 15 timer å utvikle, så er det ikke praktisk mulig å sette av tid til dette i en full arbeidsdag. Derimot, om de får muligheten til å kjøpes fri, kan de produsere materiale som tusenvis av lærere og elever får glede av.
Ideen
Tanken er å støtte lærere og andre som har lyst til å bruke deler av arbeidsdagen sin til å utvikle undervisningsopplegg for skolen. Dette skal være prosjekter som enkelt kan brukes av andre lærere. Dette kan være alt fra videoer som legges ut på YouTube, arbeidshefter, brettspill, og mye annet. Ved å sette av midler til kreative lærere, vil man kunne skaffe skolene undervisningsmateriale.
I dag er det mange i skolen som gjør det samme arbeidet, det er oppgaver som blir utviklet som allerede ligger på andre læreres PCer, som kunne blitt delt, men som ikke blir det. En lærer kan i stedet lage undervisningsopplegg for tusenvis av lærere, som da enkelt kan ta i bruk oppleggene.
Dette vil også gi lærere mulighet til å lage opplegg som de har drømt om å lage, men som de ikke kan utvikle fordi tiden ikke strekker til. Samtidig vil dette kunne motvirke en økende trend som har spredt seg de siste årene
En organisasjon skal vurdere søknader, og tildele penger til lærere som har lyst til å produsere undervisningsmateriale. Dette materialet skal så deles på internett gratis.
Organisasjonen vil kreve få driftskonstnader, det vil ikke være behov for kontorer eller ansatte, det enestes som kreves er et revisorkontor som kan dele ut midler til lærere. Ellers kan alt gjøres hjemme.
Eksempel 1:
En lærer har lyst til å lage et brettspill om celledeling som kan brukes i undervisning. Da fyller hun inn et skjema hvor ideen forklares, og man legger ved hvor langt man har kommet. Da vurderer organisasjonen ideen, om det vil være nyttig i undervisningen, og hvorvidt dette er noe som vil bli brukt av lærere. Om man ønsker å støtte prosjektet vil man så vurdere hvor mange timer som kreves for å utvikle spillet, og man tilbyr seg da å betale for nevnte timer, pluss en liten bonus som takk for innsatsen. Når spillet er levert og gjennomgått vil summen utbetales.
Eksempel 2:
En lærer lager videoer hvor han forklarer forskjellige tema innen et fag, og legger dem ut på YouTube. Dette blir godt mottatt av både lærere og elever, men siden han jobber fulltid er det begrenset med tid til å utvikle disse filmene. Han søker derfor om muligheten til å kjøpes fri fra jobben, og forklarer hvor mange videoer han vil lage i perioden han er frikjøpt. Da får han tilbud om frikjøp fra jobben en dag i uken til å lage videoer. Han søker selv om redusert stilling et år, og pengene sendes direkte til arbeidsgiver.
Fordeler
Variasjon i undervisningen
Kreative lærere kan skape variasjon i undervisningen for mange elever, elever de selv ikke møter. Dersom man har muligheter til å bruke flere opplegg fra flere kilder vil også undervisningen blir både mer spennende og mer variert.
Penger og tid spart
Det er mange som har argumentert for mindre skjerm, og mer bruk av papir i undervisningen. Problemet med dette er at bøker koster. Et arbeidshefte kan koste opptil halvparten av en lærebok, og læreboken skal man ha i mange år. En arbeidsbok er brukt opp etter ett år. Det gjør at skolene ikke kan ta seg råd til å kjøpe nye verk hvert år, og elevene blir taperne. Løsningen er enten å sette av noen hundretalls millioner hvert år øremerket til arbeidshefter, eller bruke noen tusen på å få noen til å lage dem selv. Dette vil gi bedre råd til skolene og bedre tid til lærere.
Opplegg som ellers aldri blir utviklet
La oss tenke oss at en lærer har lyst til å utvikle et spill som skal spilles i en time. Å utvikle spillet vil ta ca 15- 20 timer, og det skal brukes i en dobbelttime. Slik systemet er nå blir det rett og slett urealistisk å gjennomføre. Oppgaver skal rettes, times skal planlegges, og det er ikke realistisk å bruke 10-15 ganger mer tid til forberedelse enn til gjennomføring. Derimot, om en lærer får dekket disse timene, kunne spillet utvikles.
En lærer kan utvikle spill for alle lærerne, men ikke slik systemet er i dag. Man har kanskje en time til å forberede en time, det er ikke nok til å utvikle noe vesentlig. Selvsagt kan man jobbe med det i feriene, men da fortjener man å slappe av. Løsningen blir å støtte lærere som vil sette av timer, betalt, til å utvikle opplegg.
Det samme gjelder de tidligere nevnte arbeidsheftene, et hefte trenger ikke ta mange timer, om det er utviklet av en med den rette fagkompetansen, da kunne skolene fått hefter som dekket de fleste kompetansemål, det eneste kostnaden hadde vært å trykke dem.
Utjevne forskjeller
Skoler i rike kommuner og fylkeskommuner har langt flere ressurser enn fattigere kommuner, og dette merkes ofte i innkjøpte bøker, spill og annet pedagogisk materiale. Ved å gi støtte til lærere som utvikler materiale vil dette skille minskes. Da vil skolene ha tilgang til mye materiale som ellers kunne ville blitt tilgodesett elever i rike kommuner.
Lærere får uttrykt seg
Kreative lærere kan i dagens skole føle at de ikke får uttrykt seg gjennom jobben. Det er mange lærere med ideer som føler at deres kreativitet blir kvelt i skolen. De kan ha mange ideer som ikke når frem, de får ikke brukt tid til å utvikle det de ønsker. De får mulighet til å påvirke eget klasserom og ingen andre steder. Dette taper både skolene og lærerne på. Lærerne føler at de må legge bånd på seg, og skolene går glipp av mange ideer.
Det er sikkert mange som årlig finner seg noe annet å gjøre fordi de ikke føler at man får gjort hva man ønsker. Ideer forsvinner i rettebunker, og man får ikke tid til å gjøre hva man virkelig ønsker.
Med en slik ordning kan lærerne få mulighet til å skape det de alltid har drømt om å lage for skolen.
Det skaper rom for deling
Ett av kravene for å få midler er at man helst skal ha delt tidligere, siden dette er et prosjekt som skal støtte ildsjeler, det vil motivere andre til å dele, selv om de ikke har planer om å søke. Dersom en person deler, vil ingen andre dele, dersom ti personer deler, vil kanskje den ellevte og tolvte også gjøre det samme.
Det skal føles naturlig å legge noe ut på internett om man har laget en presentasjon eller et arbeidsark, og ved å legge til rette for mer deling vil man også kunne oppnå at flere lærere tenker slik.
Mulige innvendinger
Hvorfor kan ikke skolene organisere dette selv?
Slik skolene er organisert i dag er det i praksis svært lite samarbeid mellom skoler, og det er heller ikke lagt opp til dette. Veldig lite blir delt mellom skolene, og det er vanskelig å endre uten et kulturskifte mellom skolene. Endret delingspraksis må endres utenfor skolen.
Hva med NDLA?
NDLA ha laget mye bra, men problemet er at de har begrenset seg på mange måter. En av disse måtene er at skal være digitalt, og de har også valgt ut noen metoder som de har bundet seg til. Det produserer ikke brettspill som man kan skrive ut og spille med elevene, de lager ikke arbeidshefter som lærere kan skrive ut og dele ut til elevene.
Samtidig er det et annet problem med NDLA, de ansetter mennesker og deretter forteller dem hva de skal gjøre. Det er ikke slik ildsjeler liker å arbeide, de har sine ideer som de ønsker å gjennomføre. Det betyr ikke at NDLA ikke har positive sider, men de vil ikke være i stand til å fange opp alle de gode ideene som eksisterer i hodene til kreative lærere.
Hvordan skal man kvalitetssikre opplegg?
En innvending som mange vil komme er at NDLA og forlag har en kvalitetssikringsprosess, i motsetning til lærere som deler noe de har laget på skolen. Det er riktig, men det er også viktig å se at selv et opplegg som har noen få feil vil kunne være langt mer pedagogisk enn litt mer kjedelige opplegg som har all informasjonen korrekt. Selvsagt er det ikke ideelt med feil i oppleggene, men små feil i materiale er ikke et problem om det nevnte materialet engasjerer elevene og får dem til å lære mer.
Samtidig vil det være en mulighet til å gi tilbakemeldinger til utviklerne, og det blir mulig å revidere og endre opplegg. Sammenlign dette med lærebøker. Dersom det er feil i en bok vil det ikke endres før eventuelt neste versjon. Feilen blir imidlertid ikke rettet i de bøkene som allerede er innkjøpt. Elevene vil da år på år lese de samme feilene, feil som ikke blir rettet opp før 5-10 år, når nye bøker skal kjøpes inn.
Uansett er det viktig å møte opplegg delt av både forlag og enkeltlærere med et kritisk blikk, begge kan ha feil. Det er også galt å anta at ikke lærere gjør nettopp dette.
Praktisk informasjon
Det vil ikke være behov for kontorer eller folk i full jobb for å drive dette, alt kan gjøres via hjemmet. Samtaler skjer via internett og det eneste som krever penger er en nettside og litt lønn til dem som organiserer siden.
Et revisorkontor skal ta seg av alle tildelinger, og organisasjonen vil ikke ha tilgang til pengene. Organisasjonen skal bare gi beskjed om hvem som får tildelt penger.
Det er også mulig å la donorer få øremerke midler. Dersom man ønsker at pengene skal gå til realfag, så er det ikke et problem. Da kan man annonsere blant realfagslærere, og motta søknader derfra.
Det er også mulig at organisasjoner kan donere for å utvikle undervisningsopplegg innen fagene. Dersom et museum ønsker at det blir utviklet noe til temaet for museet, så kan organisasjonen også rekruttere lærere til denne jobben. Da betaler museet for arbeidet.
Comments