top of page
Search
  • Writer's pictureKjetil Hope

Realitypedagogikken

Hvorfor det ikke er en god grunn til å la kjendiser styre skoledebatten.


Det har vært en debatt i mediene nylig om skolen og Kompani Lauritsen. Flere ønsker å ta noen av de metodene som praktiseres i programmet inn i skolen. Kanskje trenger noen av elevene en oppstrammer, kanskje er noen lærere for ettergivende, kanskje bør disiplin inn i skolen igjen.


Skjermdump: Aftenposten og TV2. Fair Use


Nå skal det innrømmes at jeg aldri har sett Kompani Lauritsen, så om hvorvidt man praktiserer metoder som vil fungere i skolen skal være usagt. Jeg har ingen mening om verken det ene eller andre. Det jeg derimot har en mening om er om det er fornuftig å la skolen styres på modell etter den hippeste kjendisen eller det nyeste realityprogrammet.


Jeg var på et foredrag for noen år siden, ikke i skoleregi, hvor en som sitter i et dommerpanel i et TV-program holdt et foredrag om sin vanskelige oppvekst. Han snakket om opplevelser på skolen, om mobbing, om utfordringer i hverdagen. Så nevnte han også at skolen kanskje burde undervise litt mindre om Håvamål og litt mer om elevene psyke. Interessant nok hadde jeg noen uker tidligere faktisk undervist i Håvamål, men det slo meg, da jeg hørte dette, at han ikke vet hva som skjer i skolen. Selvsagt bruker man mye tid på å snakke om psykisk helse. Helserådgivere er i alle klasser, folkehelse og livsmestring skal inn i de fleste fag i skolen. Det er derimot problematisk at kjendiser, kanskje uten videre kunnskap om skolen, forteller hvordan skolen bør drives.


Det er mange kjendiser som driver med vanskeligstilte ungdommer, og mange av dem holder også foredrag i skolen. Jeg hørte et annet foredrag, også for noen år siden, hvor en kjendis hadde tatt med skoleleie ungdommer på leir, med stor suksess. Eller, hvorvidt de gjorde det bra på skolen etterpå skal være usagt, men de elsket visstnok leiren. Ja, tenkte jeg, barn liker en leir bedre enn skole. En lærer må sørge for at elevene har det bra, og samtidig hjelpe dem å lære, en kjendis må bare sørge for at de har det bra. Det er lettere å sjonglere én ball enn to, likevel får kjendisene, for et stort honorar, fortelle skoleansatte hvor flinke de var til å sjonglere en ball.


Men dette er et problem som er utbredt i samfunnet, kjendisene påvirker skolen. En utfordring er at de ikke alltid er representative. For eksempel, la oss tenke oss en kreativ person, som ikke alltid lykkes like godt i skolen. Eleven hadde mange tanker i hodet, og kanskje er det vanskelig å lytte til lengre utlegninger fra en lærer. En oppgave skal skrives, men da tenker eleven på en sangtekst, på en historie, på en forretningside, og besvarelsen blir deretter. Eleven går ut fra skolen med ikke de beste karakterene, men siden vedkommende er kreativ, blir det snart en lysende karriere. Senere, når eleven intervjues i riksmedia, så lar de leserne få høre hvor meningsløs skolen var, hvor lite han eller hun fikk brukt sine evner, og hvordan skolen må endre seg for å ta hensyn til slike elever.


Problemet her er imidlertid at denne personen ikke er representativ. Hva med ingeniørene, advokatene, legene, de som mente at skolen var bra slik den var? De som likte de litt mer kompliserte oppgavene? Hvorfor intervjues ikke de? Kan det tenkes at det ikke er en god ide å la en liten gruppe mennesker få definere hva som er god skole?


Selvsagt må man tilpasse undervisningen, men av og til er det umulig å tilpasse bare til en enkelt elev i klassen. Man kan ikke ha fem forskjellige lydspor på en lærer, hvor elevene kan velge den forklaringen som passer dem best. Og det vil heller ikke alltid være mulig å identifisere evner tidlig, og tilrettelegge skoledagen individuelt basert på evner og ønsker. Trolig er det flere ingeniører enn skuespillere i Norge som hadde skuespillerambisjoner i barndommen, siden førstnevnte er en langt større gruppe. De som snakker om å tilpasse tidlig, snakker i praksis om å kategorisere tidlig.


De man innen statistikk kaller "outliers" bør ikke få definere skolen, siden ikke alle skal bli store forfattere, kunstnere eller entreprenører. Skolen skal også være for advokater, rørleggere og bønder.


Men alt dette er absolutt ikke kjendisenes feil. Folk har sine meninger, det skal de få lov til å ha, og om en skole ønsker å betale dem et rundhåndet beløp for å dele sine tanker med lærerkollegiet, så gjør de ingenting galt med det. Det er skolen som bør reflektere over hva de ønsker å ta inn av tankegods i skoleverket.

80 views0 comments

Recent Posts

See All

Engvald Bakkan - ressurser

Finn andre forfatterressurser her. Nasjonalbiblioteket Vegen til regnbogen : av og om Engvald Bakkan til 100-årsdagen i 1997 Lenke Krossen er din : ein studie i Engvald Bakkans forfattarskap Lenke Byg

bottom of page