Jeg har jobbet på flere skolen gjennom min skolekarriere, og har reflektert litt over hvor vanskelig det til tider kan være . Jeg har jobbet på mange skoler, blant annet fordi jeg i flere år bare fikk vikariater, og ikke fikk fornyet stillingen etter at den jeg hadde overtatt for var tilbake. Dette jeg skriver her er derfor basert på erfaringer fra mange skoler, ikke nødvendigvis den jeg jobber på nå.
Ett problem, som jeg tror er utbredt i mange skoler i Norge er at strukturen gjør dem lite effektive. Tenk deg at norsklærerne på VG1 og bibliotekarene trener opp elevene i bruk av kilder, i å skrive fagartikkel og å bruke biblioteket. Når elevene skal skrive artikkel, skal de så legge inn referansene, de skal finne minst en bok til kildelisten, de skal følge en struktur som er vanlig for artikler. Alt dette er vel og bra, men norskfaget er ikke det eneste faget hvor elevene skriver artikler. Hva om elevene skriver i geografi, i samfunnskunnskap, i naturfag. Vil det ikke da være nyttig om de brukte den samme strukturen og de samme reglene for referanser? Åpenbart, da kunne elevene brukt flere fag til å lære seg seg akademisk skriving, hvor det de lærer i norsk også gjelder for de andre fagene. Samtidig vil dette føre til at elevene lærer bedre, siden den akademiske skrivemåtes brukes i alle fag.
Problemet er imidlertid hvordan man skal få kommunisert dette videre. Man kan foreslå det for naturfagslæreren, man kan tipse om at de kanskje bør gjennomføre dette i alle fag hvor de skriver, men det er ikke sikkert at naturfagslæreren følger dette opp. Samtidig er det egentlig ikke norsklærerens ansvar å følge med på andre fag. Og har de overtalt naturfagslæreren må en gjøre det samme med læreren for samfunnskunnskap og geografi.
Men dersom en ønsker å lage en felles standard, da er det ikke så enkelt å få gjort noe med dette. Ofte har norsklæreren og naturfagslæreren forskjellige avdelingsledere, og dette må i så fall tas opp med en leder som må ta dette videre til et ledermøte, hvor de ikke kjenner til problemet og kanskje ikke ser behovet. Samtidig har et lederteam mye mer å diskutere, og en slik problemstilling er helt unødvendig å ta opp der.
Det samme gjelder også andre tema. Jeg har tidligere skrevet om tverrfaglige tema, for eksempel samisk, og foreslått at dette kunne blitt gjennomgått i flere fag samtidig på VG1. Igjen er dette noe som må tas opp via en avdelingsleder, som må ta det opp på et ledermøte, som igjen må delegere ansvaret nedover. Slik er det trolig på mange skoler, hvor strukturen skaper problemer for å gjennomføre forskjellige prosjekter og aktiviteter.
Løsning er, slik jeg ser det er å lage et egne fagråd, hvor alle fag sender en representant, og hvor det er mulig å diskutere slike forslag. Det trenger ikke være lange møter, de kan fungere som elevråd, hvor lærerne sender med forslag, og teamet diskuterer dem i fellesskap. Slik jeg ser det er det ikke nødvendig å møtes oftere enn en gang i måneden, gjerne et halvtimes møte. Et slikt fagråd bør ha mulighet til å vedta regler som gjelder for hele skolen, og man kan eventuelt få betalt i form av avspasering. Slike møter har også mulighet til å diskutere tverrfaglige prosjekter, til å snakke om felles regler, og til å diskutere felles utfordringer i de forskjellige fagene. Det er også viktig at det informeres tilbake om hva som har blitt diskutert, og hva som har blitt vedtatt.
Dette vil i langt større grad kunne løse problemer med å gjennomføre tverrfaglighet og gi lærere mulighet til å påvirke sin egen lærerhverdag. La meg ta eksempelet med samisk, som jeg nevnte ovenfor. En lærer foreslår å gjennomføre samisk uke på skolen, og spør om alle faglærere som underviser i fag med samisk på læreplanen har lyst til å plassere samisk i samme uke. Dette blir de enige om, og de avtaler så å møtes noen uker før for å utvikle tverrfaglige opplegg. De kan eventuelt bli enige om å opprette en komite som ser på muligheten til å finne på noe spennende i nevnte uke. Noen andre igjen vil søke om penger fra ledelsen.
Ingenting av dette, med unntak av å bevilge penger, er noe som ledelsen trenger å være involvert i. Ved å ha slike møter kan man unngå en flaskehals, som er utbredt i mange skoler i Norge, som gjør at spennende og kreative forslag forsvinner. Nå er det mulig at dette allerede eksisterer på mange skoler, eventuelt at man har funnet bedre løsninger, i så fall er jeg veldig nysgjerrig på å lese om dette i kommentarfeltet.