top of page
Search
  • Writer's pictureKjetil Hope

Problemet med planleggingsdager i norskfaget

Siden jeg har jobbet i videregående i mange år, har jeg vært på mange forskjellige foredrag på planleggingsdager. I norsk har jeg lært om å lage multimodal diktmontasje, om å lese vanskelige tekster, å skrive essays. En gang skulle vi ta bilder av naturen og skrive tekster rundt temaet. Dette har vært mange utmerkede foredrag, men i mange tilfeller har jeg følt at det alltid har vært noe som manglet.


Det er mange flinke elever på videregående, men det er også mange elever som kan bli flinkere. Det er elever som skriver god norsk, og det er elever som trenger litt hjelp for å nå sitt ytterste potensiale når det gjelder rettskriving. Problemet, slik jeg ser det, er at mange elever trenger å lære basiskunnskapen, og at dette lite snakkes om blant norsklærere.


Hva gjør du med en elev som hel tiden skriver feil? Retter du tekster og håper han husker til neste gang? Eller har du strategier for å faktisk lære dem dem å slutte å gjøre disse feilene?


For noen år siden, da jeg jobbet med minoritetsspråklige elever, oppdaget jeg at mange av de samme feilene gikk igjen. Elevene slet med ordstilling i setninger, med samsvarsbøying, med sterke verb, og jeg tenkte litt på hvordan en kunne trene på rettskriving. Jeg laget noen quizer som de kunne bruke til å trene på. Elevene så ut til å like disse. Men var dette en god måte å lære norsk til minoritetsspråklige? Jeg aner ikke. Dette snakkes ikke om.



I det siste har jeg tenkt endel på skrivefeil i bokmålstekster, og også her er det manger feil som gjentas i elevenes besvarelser. Noen sliter med å skille mellom "tør" og "tørr", andre har problemer med sørskriving, andre igjen synes det er vanskelig med å skille mellom ord som slutter på /ene og /ende. Løsningen ble å lage en presentasjon med alle feilene, og derettter dele emd elevene. Da kan jeg kommentere "sjekk regel 4" eller "se på regel 35", og elevene blir forhåpentligvis så nysgjerrige at de leser hva regelen er.


Er dette en god måte å jobbe på? Jeg aner ikke. Det snakkes lite om feil i skolen. Hvordan retter du feil? Hvor mye tid bruker du på å snakke om strukturen på tekstene? Skal elevene rette alle skrivefeilene? Skal du bruke tid på å repetere grammatikk og setningsanalyse? På planleggingsdager lærer man mye, men aldri dette.


Til slutt er det selvsagt nynorsk, og her har jeg forsøkt forskjellige metoder, noe bruk av Google Forms, noe bruk av glosekort og arbeidshefter. Igjen, det snakkes lite om hva så fungerer, så her vaker jeg i blinde.


Nå vil selvsagt noen protestere, og hevde at man snakker mye om skrivevansker i i skolen, og det er korrekt. Man snakker mye om dysleksi, om elever som sliter å skrive, men da har man fokus på elever med diagnoser, eller elever som burde hatt det. Det jeg mener er den vanlige elev, som i utgangspunktet skriver ok, men som trenger litt hjelp med noen av de norske skrivereglene. Hvordan hjelper man disse å skrive korrekt norsk?


Jeg er ikke overbevist om at å sette rød strek under feiskrevne ord er den rette løsningen, og krysse fingrenene for at elevene vil sjekke opp regelen om korrekt norsk, samtidig er det ingen forslag som blir presentert. Norsklærere på videregående vil kanskje ikke være ungdomsskolelærere, de vil kanskje at de lavere trinnene skal ta seg av rettskriving, slik at de selv kan fokusere på å leke førsteamanuensiser i den akademiske verden. Samtidig er det selvsagt viktig å forberede elevene på videre studier. Likevel er det nå man kan gjøre noe med det. Det er sikkert mange studenter på universitetene som kunne jobbet litt mer med tekstene på videregående, og det er ikke sikkert at så mange professorer som vil bruke tid på rettskriving.


Det er nødvendig å snakke mer om skrivefeil og grammatikk i i videregående, ikke bare forsøke å hjelpe femmerelevene til en sekser, men også få toerelevene opp på en treer. Alle foredrag trenger ikke være så veldig akademiske.


32 views0 comments

Recent Posts

See All

Comentários


bottom of page