Dette er forskjellige poster hvor jeg skriver om norsk skole.
Bokleseprosjekt
For noen år siden var jeg på et foredrag om hvor en bibliotekar snakket om behovet for lystlesing, hvor elevene leser bøker, ikke fordi de skal skrive om dem, men fordi de skal like bøker.
Å la elevene vurdere sine egne tekster - et forslag
Jeg har reflektert litt hvordan norsklærere retter prøver, og det er mange lærere som ønsker at elevene bruker mer tid til å rette sine egne tekster, og leker med forskjellige metoder hvor elevene kan trenes opp i å bruke tekstene de har skrevet til å forbedre seg selv. Nedenfor ser dere en metode som KAN fungere. Om den gjør det, skal være usagt, siden jeg ikke har prøvd den ut.
Problemet med planleggingsdager i norskfaget
Siden jeg har jobbet i videregående i mange år, har jeg vært på mange forskjellige foredrag på planleggingsdager. I norsk har jeg lært om å lage multimodal diktmontasje, om å lese vanskelige tekster, å skrive essays. En gang skulle vi ta bilder av naturen og skrive tekster rundt temaet. Dette har vært mange utmerkede foredrag, men i mange tilfeller har jeg følt at det alltid har vært noe som manglet.
Skolens problemer
Jeg har jobbet i skolen i noen år og observert hva som fungerer, og hva som er problematisk. Det er mye positivt med den norske skolen, men det er alltid forbedringspotensiale. Her er noen områder som jeg synes skolen kan forbedres.
Realitypedagogikken
En lærer må sørge for at elevene har det bra, og samtidig hjelpe dem å lære, en kjendis må bare sørge for at de har det bra. Det er lettere å sjonglere én ball enn to, likevel får kjendisene, for et stort honorar, fortelle skoleansatte hvor flinke de var til å sjonglere en ball.
Hvordan skolen ble dårligere etter pandemien
Og det er dette som jeg synes er merkelig. Vi har mistet så mange funksjoner at skolen har blitt dårligere siden 2019. Slik burde det ikke være. Microsoft Teams, som opprinnelig var ment for å være en side for arbeidslivet, har aldri hatt de samme mulighetene som som nettside beregnet på skolen har hatt.
Problemer med skolestrukturen
Løsning er, slik jeg ser det er å lage et egne fagråd, hvor alle fag sender en representant, og hvor det er mulig å diskutere slike forslag. Det trenger ikke være lange møter, de kan fungere som elevråd, hvor lærerne sender med forslag, og teamet diskuterer dem i fellesskap.
Leselystprosjekt
Hver måned av året skal elevene låne en bok. Hvilken er ikke viktig, men det er viktig å låne en bok. De kan velge en diktsamling, en roman, en biografi av en fotballspiller. De velger selv hva de vil låne. De må bare finne seg en bok som de synes virker spennende.
Kritisk tenkning som tverrfaglig tema
Dersom det er valgkamp, kan man studere noen av temaene som har blitt aktuelle i den siste tiden, man kan analysere leserinnlegg i norskfaget, og skrive om emnet i samfunnsfag. Dersom temaet er helse, flott, da kan også naturfag inkluderes.
Samisk som tverrfaglig tema
Siden tverrfaglighet er ett av mange mål ved den nye læreplanen, er det mange muligheter til å jobbe med det samme temaet, og hvis en har lest mange læreplaner på VG1 Studieforberedende vil en se at samisk går igjen i mange av dem.
Å skrive en artikkelsamling på skolen
Det slo meg i dag at elevene gjerne kunne skrevet lengre tekster, gjerne over hele skoleåret. Da begynner de i august på en tekst som ikke skal fullføres før i mai. Da får de tid til å jobbe med tekstene, de får sett over og revidert, de får finpusset tekster. Samtidig får de en mulighet til å trekke en rød tråd gjennom pensum.
Å gjøre elevene til hjelpelærere
Før man begynner på et nytt kapittel, så ber man tre elever ta ansvar for å fylle ut et skjema. Det er viktig at man bytter på hvem som er ansvarlige. De andre lærerne på trinnet gjør det samme.
Hvordan aktivisere lærere som i dag ikke er i klasserommet
En lærer kan være i stand til å forberede en time, rette prøver og tekster, men ikke møte opp til selve timen. Det kan være en vanskelig klasse som har knekt læreren psykisk, som gjør at det å bevege seg inn i et klasserom blir umulig. Problemet er da at læreren blir sykemeldt og mister muligheten til å bidra til skolen.
Poster fra min andre blogg
Elefanten i lærerværelset – den manglende delingen
Noen av oss legger ut på internett, og deler hva vi lager, vi tenker at hva vi har brukt kan også andre få glede av. Det jeg imidlertid ikke skjønner er hvorfor vi er så få. Hvorfor begraver et å stort flertall oppleggene sine i en mappe på datamaskinen sin, og hvorfor gjør ikke skoleledere noe for å øke delingen?
Lærere som selger undervisningsopplegg
Det er flere nettbutikker hvor lærere tilbyr sine produkter, og visstnok flere skal det bli (beklager, jeg lenker ikke), og opptil flere nevner også at dette er undervisningsoppleggene har blitt testet i undervisningen. Trenden med at lærere selger hva de har laget for eget klasserom ser ut til å øke. Dette er ingen heldig utvikling.
Når de som ser problemet ikke har makt, og de som har makt ikke ser problemet...
Ti lærere, enten på skolen, i kommunen eller i fylket setter av tre timer hver, kikker i boken, ser hva de spør etter i hver oppgave, og lager lignende tester i Itslearning, Fronter eller Google Forms. De kan bruke quizverktøy, hvor elevene får svaret umiddelbart, de kan teste seg på nytt noen måneder senere, og læreren kan sjekke både feilprosent og progresjon uten å måtte samle inn bøker og rette. I tillegg til dette kan de finne alle de gratisressursene som ligger på nettet. Du trenger ikke kjøpe en bok som inneholder alle sterk verb, det er nok av slike lister der ute.
Tre store problemer med skoleverket
Det er tre grupper som er sentrale når et nytt internettverktøy skal implenteres. Det første er brukerne. På et sykehus vil dette være sykepleiere og legere, på en skole lærere, alle som på en eller annen måte bruker produktet. Deretter har vi utviklerne/selgerne. Dette er de som har i oppdrag å vise lage et produkt som den tredje gruppen liker så godt at de vil ta i bruk det. Det fører meg til den siste gruppen, byråkratene. Det er disse som til slutt tar en avgjørelse om at programmer skal brukes. Dette er også det store problemet, det er ikke de som skal bruke det.
Hvordan lage tverrfaglige opplegg på din skole
Sett sammen minst to lærere med to forskjellige fag. De trenger ikke ha disse fagene nå, de trenger heller ikke undervise i samme klasse. Det eneste kravet er at de skal kunne undervise i faget.
Om samarbeid over internett
Internett har gjort det i dag mulig for en adjunkt i Kristiansand å samarbeide med en lektor i Alta. Gjennom nettsider som Google Docs og iCloud kan man skrive dokumenter sammen, enten det er prøver eller presentasjoner, og man kan til og med jobbe i dem samtidig. Det er slutt med tiden da man måtte sitte i samme rom som de andre kollegene.